Spotprisen er rett og slett markedsprisen for strøm. Med en spotprisavtale betaler man derfor innkjøpspris, og noen påslag i forskjellige former. Påslaget består gjerne av et fastbeløp per måned og et påslag per kWh man bruker.

Siden spotprisen endres fra time til time, vil man kunne oppleve svingende strømpris på fakturaen gjennom året. Etter en vinter med høyere priser kan man, som regel, nyte godt av lavere priser på sommerhalvåret. Historisk sett så er dette den billigste avtalen over tid, men den gir også litt større uforutsigbarhet.

Denne typen avtale er en blanding mellom spotpris- og fastprisavtale. Det er en jungel av ulike varianter av denne typen avtale og kan være vanskelige å forstå seg på. Ofte brukes ord som pristak eller garantipris når det er snakk om denne typen avtale. Gjengangeren er at ved at du har en fast og en variabel del så er du sikret mot de helt store toppene, mot at du jevnt over betaler litt mer enn spotprisen.

Variabel pris har vist seg å være noe dyrere enn spotpris i gjennomsnitt, men den gir mer forutsigbarhet. Du vil ikke dra nytte av når strømmen er som billigst og du vil heller ikke få de store smellene når strømmen er på det dyreste.

I en fastprisavtale betaler man samme pris for strømmen gjennom hele året. Man vil dermed unngå prissvingninger man har med andre typer avtale.

Denne typen avtale har vist seg å være dyrere enn spotpris i gjennomsnitt, men kan passe bedrifter som ønsker forutsigbarhet i sine utgifter.

Hva er det og hvordan blir den nye modellen?

Nettleien er en obligatorisk avgift som betales til nettselskapet som eier og vedlikeholder kraftnettet. Man betaler rett og slett for å få strømmen man bruker fraktet frem til bedriften.

Den nye nettmodellen som ble innført i Norge fra 1. juli 2022 vil medføre endring i nett-tariffering også for en del bedriftskunder. I den nye modellen blir kundene gruppert etter størrelsen på forbruket. Bedriftskunder med et forbruk på under 100 000 kWh per år vil få en type nettleie, mens bedriftskunder som har et forbruk som er større enn 100 000 kWh per år vil få en annen type nettleie.

Nettleia for alle bedriftskunder med forbruk under 100 000 kWh vil bestå av tre ledd. Kapasitetsleddet, energileddet og offentlige avgifter. En kort forklaring på disse kommer her:

• Kapasitetsleddet bestemmes av hvor mye strøm du brukte på det meste innenfor en og samme klokketime. (((Den høyeste timesverdien regnes ut som snittet av de tre timene i måneden (fordelt på tre forskjellige dager) du har brukt mest strøm samtidig.))) Bedriftskunder med forbruk under 100 000 kWh i året skal forholde seg til den samme trappetrinnsmodellen som privat- og husholdningskunder.

• Energileddet bestemmes av hvor mye strøm bedriften bruker totalt (antall kWh totalt i måneden), og når kunden bruker strømmen. Energileddet er rabattert mellom klokken 22.00 og 06.00.

• Offentlige avgifter som er forbruksavgift og ENOVA-avgift. Her kan det være lurt å sjekke om din virksomhet er berettiget til et fritak fra eller en redusert elavgift. Dette må man i så fall sende inn dokumentasjon på.

For enkelte bedrifter vil denne omleggingen medføre en økning, og for andre virksomheter en reduksjon i nettleie. Virksomheter som bruker strømnettet jevnt, og unngår effekttopper vil komme best ut av endringen. Virksomheter som bruker mye strøm i korte perioder i løpet av en måned, vil komme dårligere ut dersom virksomheten ikke har vesentlige muligheter for å tilpasse strømbruken sin.

Alle bedriftskunder med årlig forbruk over 100 000 kWh vil fra nyttår få en nettleie som består av fire ledd:

Fastledd, effektledd basert på faktisk effektbruk pr måned, energiledd basert på hvor mange kWh som er forbrukt siste måned, samt offentlige avgifter som er forbruksavgift og ENOVA-avgift.